Lussinatt...

I går trakk barna en aktivitet i julekalenderen sin, og det var tid for årets pepperkakehusbakstseanse...Det er en tradisjon her i huset. I år valgte vi å lage en julekrybbe.
Jeg liker litt røff og naturlig pynt, og synes alltid husene er finest før pynten kommer på...

Julekrybbe med stjerna, Jesusbarnet i krybba, Josef og Maria, gjetergutt med lam, tre vise menn, og ellers noen kameler og sjiraffer...hmm, sånn helt etter boka, så vet jeg ikke om det var så mange sjiraffer med.

Etter pynting. Ikke noe designpynting, her får barna frie tøyler. Og pyntingen er jo nesten det kjekkeste, litt svinn av pynt må regnes med.

Tror ikke minstejenta var særlig imponert over årets verk, da mormor spurte om hun hadde laget pepperkakehus, var svaret; "hus...?, vi har laget noe jesus og josefine greier..."

De er nå halvveis på kalenderen sin allerede, men nå øker det i hvertfall i kakeboksene.

I natt skulle jeg vært på nattevakt, men sitter i stedet her med tung pust og lungebetennelse. Kanskje like godt siden Lucinatt eller Lussinatten fra gammelt av er kjent for å være den lengste i året. Frem til man rundt år 1700 reviderte kalenderen, var vintersolverv den 13. desember. Nattens lengde og mørke gjorde at den var fylt av overtro og uhygge. Lussi, en fryktet trollkvinne, drev denne natten sitt spill. Alt arbeid skulle hvile, hvis ikke hevnet hun seg. Var det noen som fremdeles bakte, tittet hun ned i pipa og sa:

"Ikkje brygge,

ikkje baka,

ikkje store elden på grua hava,

for så går leiven itu,

hella i sju, bakstertrauet i femten bitar."

Det var også vinterstormenes tid her nord, og da red de onde sin ville jakt gjennom luften. Dette følget ble kalt åsgårdsreia. Den stanset ved bestemte gårder, røvet folk og alle ting som det ikke var tatt vare på.

I følge værmeldingen så kommer åsgårdsreia tilbake i morgen her...så da er det kanskje best å knyte fast både folk og fe.

Ha en fin lussinatt...uten tusser og troll.