Det var virkelig en vakker kveld her i går..
Selv om ikke det rævva kameraet mitt klarte å fange all magien...Etter tre nattevakter og hektisk i siste liten shopping før 17.mai, (fryktelig dårlig stoff i bunaden min, gitt...) var det deilig med en avslappende kveld.
Jeg har gledet meg lenge til å lese den siste boka til Anna Gavalda, jeg ble som mange andre bergtatt av
Saman er ein mindre aleine, og har etter det lest alt annet av Anna Gavalda, og likt alt sammen.
I Ein vakker dag stikk Simon, Garance og Lola, tre voksne søsken, av fra et familiebryllup, og besøker heller bror sin Vincent, som er guide ved et slott. For en stund glemmer de barna, ektefellene, skilsmissene og pliktene, og nyter en dag sammen, slik det var i barndommen.
Boka var i velkjent Gavalda stil, som jeg elsker, og den har en stemning som er både melankolsk og glad på en og samme tid. Jeg hadde store forventninger til boka, men ble litt skuffet, jeg synes den er litt tynn, på flere måter, også bokstavlig talt..
Om du ikke har lest noe av Gavalda, så må du lese Saman er ein mindre aleine, og styre unna denne, om du har falt fullstendig for Gavalda som meg les du den nok/har lese den uansett...
Det byr meg imot og ikke skulle anbefale en bok av Gavalda, men til tross for at jeg liker den, blir den aldri en av mine favoritter...og det sier sitt...
Nå er det tid for sengen, finstasen heng nystrøken og klar, men været er surt og grått, så om vi ikke våkner opp til en strålende dag, blir det syvmilstøvler i stedet for nye, lyse sandaler....
Ha en flott nasjonaldag!