Vinterferie

Vi har hatt noen nydelige dager på vinterferie.

 

Det er mye vakker natur i dette landet. Sol og speilblank fjord, det kan ikke bli bedre.

 

 

 

 

Noen avslappende og herlige dager ble tilbragt på Ullensvang Hotell.

Det er jo et drømmested for en nostalgiker som meg. Bare til å vandre rundt og nyte synet av uttallige gamle skatter og vakre stilben.

De finnes overalt, i hver en krik og krok. Det er som en eventyrreise.

 

 

 

Du kan drømme deg bort til svunne tider.

 

 

Men vegen måtte desverre gå hjemover igjen...

vestlandsveier er alltid like spennende...

 



 

I morgen er nok vinterferien over for noen av oss ihverfall.

Ha en fin kveld!

 

 



Lovis brød

En smule trøtt og sliten etter tre nattevakter i helgen. Lite av både energi og tiltakslyst da...men på kjøkkenet koser jeg meg alltid. Får liksom ekstra energi av å kokelere litt. Jeg har lenge tenkt at jeg skulle prøve å bake polarbrød. Det må jo være midt i blinken for dansejenter med dårlig matlyst om morgenen.
En liten smakebit måtte vi ha i kveld også. Dansejenta tar brødet inntil ansiktet og snuser inn : Mmmmm, Lovis-brød.

Vårt Lovis-brød:

5 dl siktet hvetemel
2,5 dl siktet rugmel
2,5 dl sammalt hvete
60 gr sukker
2 ts tørrgjær
2 dl melk
1 1/2 dl vann

Bland det tørre og ha i lunken melk og vann. Eltes godt. Heves i en time. Kjevle ut deigen i ca. en cm tykkelse, stikk ut brød, størrelse og form bestemmer du selv. Etterheves i 15 min. Stekes på 200 grader til de er lys gyldne. Avkjøles på rist. Og om ikke alle blir spist, kan de oppbevares i en tett boks, pose eller fryses.

Veldig enkelt og veldig godt!

Nye gamle skatter...

De som kjenner meg eller leser bloggen min vet at jeg er glad i gamle ting. Jeg er ikke opptatt av at de skal være verdifulle, eller feilfrie.
Jeg er mer opptatt av sjarm. Av fasongen. Stilen. Rett og slett om jeg bare faller for tingen. Jeg blir også veldig glad om jeg finner skikkelig gamle ting, det er noe spesielt med det.

Et besøk i gjenbruksbutikken i nabokommunen resulterte i noen nye, gamle skatter. Blandt annet fikk et lite hvitt fat bli med hjem. Jeg plukket ut dette blandt alle de andre tingene der, fordi det var vakkert, virkelig nydelig. Og gammelt, skikkelig gammelt tenkte jeg.

 

Nå er jeg overhodet ikke noen ekspert, jeg styrer mest etter magefølelsen, og ikke etter kunnskap... Men det som er så greit med gammelt "porselen", er at det ofte er stemplet. Det gjør det litt lettere når man skal forsøke å finne ut noe om det man har kjøpt. Dessuten er google en fin ting...

Etter et raskt søk fikk jeg bekreftelsen, fatet er laget en gang mellom 1874-1910. Synes det er så fantastisk at det har vært her så lenge, tenk om det kunne fortalt historien sin...

 

 

Jeg liker at gamle ting har spor etter "levd liv", og jeg synes det er vakkert med krakelering. 

 

 

 

I tillegg til hvite fat (og en million andre ting, men det snakker vi ikke om i dag...), så har jeg fått en ny "dille". Små skjeer. To nydelige skjeer, som var vakkert slitt, fikk bli med hjem. Og litt annet småtteri, kanskje jeg viser det en annen gang.

 

Ha en fin dag!

 

 

 



Kontrast

Februarutfordringen hos NIB er kontraster. Har du en ledig stund kan du finne mye inspirasjon her, det er mange flotte bidrag.
Selv deltar jeg ikke, vet ikke helt hva jeg skal "skylde" på, syke barn, latskap, mistet gløden, vinterblues...det går uansett litt treigt med meg for tiden. Litt sirup. Men konkurransen fikk meg litt inspirert. Det trengs.

De kontrastene jeg liker aller best, er det røffe, naturlige og maskuline mot det myke, skjøre, romantiske feminine.

Jeg er nostalgiker, og er glad i gamle ting og gjenbruk. Jeg liker dermed også kontrasten mellom gammelt og nytt.
Nå er begge deler her gamle. Et meget velbrukt bord har fått flyttet inn på "biblioteket", og det vakre putetrekket fant jeg på gjenbruksbutikken for noen dager siden. Jeg la det tilfeldig fra meg på det gamle bordet, og for en fin kontrast.

Det skal få henge der en stund, synes broderiet på det var så nydelig.
Aviskurven under bordet har jeg arvet etter min bestemor, den er helt herlig. Det er lenge siden hun forlot oss, men jeg kan ennå huske duften av vaflene hennes. Noe som minner meg på:

Ha en strålende morsdag alle mødre.