Verdens Bokdag.
23.april.
I forgårs altså.
Bokdagen er en markering av bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og kommunikasjon. Bokhandlere, bibliotek, skoler og foreninger over hele landet markerer Verdens Bokdag hvert år den 23. april.
Her var det boksalg på biblioteket. Ja, ikke i min "bibliotekkrok", gud forby, men på det lokale biblioteket. 10 kr pr bok, 5 kr for barnebøker. En drøm for en bokelsker, lesehest, bokorm, kjært barn har mange navn.
Og jeg klarte fint å finne noe som fristet.
"Er det
en lånetaker som skal ha alle disse bøkene," biblotekaren kikket over brillene, å, ja, det stemmer nok det. 17 bøker, det er da ingenting. Bare to tunge bæreposer. Veldig tunge bæreposer. Veldig, veldig, tunge bæreposer, slike som man blir apekatt av, etter et par meter. Slite de med meg hjem.
Koke en god kopp kaffe. Kose meg med å pakke ut av posene. Finne den rette plassen til hver enkel bok. Ikke mangel på plass akkurat. Hvor ble de 17 bøkene av, de forsvinner. 17 bøker. Og man kan ikke se at det er kommet til noen nye.
Og der er likheten mellom å fylle en vegg med bøker og en hage med blomster. Helt den samme følelsen.
Svi av en halv lønn på gartneriet. Se for seg en bugnende hage med blomsterflor. Kose seg med å plante ut, og så viser det ikke igjen. Det er ingen som kan si at det er kommet noe nytt i hagen, det bare forsvinner innimellom.
Men en dag, sannsynligvis da jeg er firognittiogethalvt, da skal jeg ha en fullstappet vegg med bøker...og en hage full av blomster.