Ripsgele

Sensommer betyr innhøsting.
I hagen har vi en ripsbusk, den startet som en liten kvist, stikling av en busk i min barndoms hage. Nå er den en robust og stor busk.
Sylting av rips har vært kjent siden 1600 tallet, og på 1700 tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. Rips inneholder stoffet pektin som gjør at det egner seg godt til sylting og gele.

Og ripsgele er smak av sommer, av barndom, av myggstikk på leggen og late varme dager.

Når jeg lager ripsgele så plukker jeg bær som er nett modne, og noen som ikke er helt modne, dette pga den nemnde pektin. Det er den som gjør geleen stiv, og det er mest av den i akkurat modne bær.

Ripsgele:

2 liter rips
1 1/2 dl vann

Kokes opp ved lav varme under lokk, kok i 10-30 min., til bærene har "saftet" seg. Sil saften gjennom et sylteklede (eller et litt tynt kjøkkenhandkle), og mål opp saftmengden.

Hell saften i en ren kjele, og kok opp.
Tilsett:
800 g sukker pr. liter saft
saften av en halv sitron

Kok videre til sukkeret har løst seg opp, og geleen begynner å stivne. Dette tar ca. 15. min., skum godt av.
Du kan også ta geletesten: drypp en dråpe gele på en tallerken, om du kan trekke en "stripe" gjennom den og den ikke flyter sammen igjen, er den ferdig.

Ha geleen på rene glass, med lokk. Oppbevares mørkt og kjølig.

Denne oppskriften rakk til to små krukker, og en liten skål. En perfekt smak av sommer, ripsgele er også godt tilbehør til høstens middager.

Ha en strålende fredag! 

Her er det pakking på programmet, i morgen setter vi kursen for deilige Danmark!